The usual scams...

Kristine begynner å få til stilen

Det er rart med det: aldri en tur uten å bli forsøkt lurt. Denne gangen har vi unngått det meste, ved å ta taxi når vi bærer rundt på alle våre eiendeler, og ellers kun ta med de beløpene vi takler å bli frastjålet. Det er selvsagt mulig at vi er blitt snytt for vekslepenger, men dette er jo nettopp vekslepenger. Så etter et fortreffelig møte med Playa Sámara som lokalsamfunn og yndet hangout for Ticos og utenlandske turister, kom oppgjørets time på hotellet. Jørn og Trulte fortalte at de hadde fått oppgitt feil døgnpris på sitt hotellrom da skulle betale etter fire dager. Men siden det bare dreide seg om fire dollar totalt lot de det passere. Likevel fikk jeg en anelse om at det kunne lønne seg å sjekke hva som rørte seg for vår del. Og ganske riktig, den fremforhandlede, rimelige overnattingsprisen hadde fått et påslag på lit under 30% da jeg skulle gjøre opp for alle nettene. Nå ville jeg jo ikke ha blitt ruinert av dette (selv om jeg selvsagt gjerne skulle ha tjent bedre), men prinsippet om at en avtale er en avtale bør holdes i hevd. Jeg måtte kalle på forsterkninger, og både Jørn - som hadde vært med på å forhandle frem avtalen, Trulte og min søster Marie stilte seg ved siden av meg. Deretter fungte et interessant og langtekkelig skuespill. Hissig, kinnelig innehaver av overnattingsstedet tilkalte kokka, sin mor, sin mann og en drøss barn som var på helgetur ved kysten. Sammen brukte de høye stemmer, ropte litt, telefonerte liksom til politiet - som vi andre unisont mente burde være en god idé å tilkalle, og slo inn ulike beløp på kalkulatoren for å rettferdiggjøre den prisen de ønsket. Vi andre måtte stort sett kommunisere via Jørn som den eneste i følget som faktisk behersker spansk. Etter en periode på sikkert 20 minutter hadde de ennå ikke fått kontakt med politiet (som jeg ikke tror de egentlig prøvde på, for selv i dette landet pleier vel politiet å svare raskt), og kapitulerte. Vi fikk vår opprinnelige pris, etter at de først hadde prøvd å kaste oss ut før den siste natten.

Trulte hadde bedre "golden moments" enn dette, men dette ble festet til film

Det er synd med slike ting, for stemningen ble aldri særlig god etter dette. Vi unngikk madammen helt frem til dagen etter, da vi dro. Men Playa Samara er så mye mer enn sur betjening. Trulte og jeg rakk å få til noen skikkelig gode surfs den siste dagen. Og denne gangen hadde vi med oss Marie for å dokumentere. Det nytter nesten ikke å påstå at jeg personlig fikk til de beste to turene i enda større bølger etter at hun hadde gått, men Trulte og jeg skal tørrtrene frem til neste år, hvor vi virkelig skal prestere stort.

Julie og Tuva tilbringer siste kvelden med wifi på strandkafeen

Dette blogginnlegget er skrevet fra Santa Elena oppi fjellene ved Vulkan Arenal. Jeg får heller beskrive turen opp hit i morgen, for etter et par flasker nydelig chilensk hvitvin, og en nær foretående fuglekikkingstur i morgen kl 05.30 bør jeg strengt tatt sove. God natt, og god formiddag, dere i kalde Norge.