Å surfe på blått hav

Julie i avslappet stil

Helt siden vi ankom Playa Samara har Julie og Tuva mast om å få lov til å ta surfetimer. Mandag kveld bestemte Trulte og jeg oss for å forsøke, vi også. For som Trulte sa: “Jeg føler på meg at Mor (Aslaug Kvernberg, oldemor til jentene og eventyrer av natur) ville synes at det var fryktelig synd om jeg hadde hatt sjansen til å prøve dette, og ikke brukt den”.

Spente surfere to-be

Så vi fire stilte opp med nyinnkjøpte rash guard-trøyer og surfeshortser (Trulte ville vente med shorts til hun fant ut om dette var noe). Førstemann ut var Julie og Tuva, siden bølgene fortsatt var moderate. Etter litt tørrtrening og sikkerhetsinstrukser bar det utpå. Overraskende nok klarte de å reise seg opp på brettene allerede på første forsøk, selv om det ikke varte helt inn til stranden. Instruktøren vår var flink til å gi tips og råd, og etter en del knall og fall fikk de skikkelig dreisen på dette. Image is everything

Trulte og jeg startet opp ved lunsjtid, nokså usikre på om dette i det hele tatt kom til å gå. Trulte ga klar beskjed om at hun som 64-åring sikkert var instruktørens hittil eldste elev, noe han feide vekk med et “You’re not old!” Men gamle triks fra andre idretter slo inn, og jammen klarte ikke vi det også. Instruktøren kom bort til meg og sa at “i’m really impressed by your aunt. I’d never think she would make it this good!” Jeg forklarte ham at han skulle virkelig se henne nedover de svartmerkede løypene på slalom, og da skjønte han at det ikke var en ordinær 64-åring han hadde med å gjøre.

Så ved lunsjbordet senere kunne vi konkludere med at vi hadde 1 stk stiv nakke, 2 vonde korsrygger og behov for å trene opp triceps. Men brettene disponerer vi hele uka, så det skal bli mye surfing fremover! (Bevismateriale i form av bilder kommer senere)