Jetlag i rotete storby

Det er ikke bare enkelt å sove seg inn i 7 timers tidsforskjell. På tross av lite søvn siste døgn, og nattevåking til Marie ankom hotellet kl 00.30, våknet hele gjengen mellom 06.15 og 06.30. Frokostserveringen åpnet ikke før 07.00 fikk vi beskjed om. Og med lokalt påslag ble det kvart over. Du verden så sakte tiden går når man har jetlag!

Etter frokost gikk turen til bassenget og faktisk litt soling. De truende skyene holdt seg i horisonten, men en kraftig og litt kjølig vind gjorde at vi fikk skikkelig norsk sommer-følelse. Jeg aner ikke hvordan vi klarte å strekke tiden frem til klokka 10.00, annet enn at vi ankom den lokale shopping-mall'en ti minutter før de åpnet. Og da føltes det som om dagen var på hell.

Buss som fremkomstmiddel

Det kryr av busser i denne byen. Dermed var det bare for oss å stille oss opp i en busslomme på den nærmeste motorveien, vente et halvt minutt og så hoppe på. Det gjelder å være kjapp, for ingen venter lenger enn strengt nødvendig.
Og bussbillettene er latterlig billige. På vei hjem fra byen nektet neste bussjåføren å ta imot en 10.000 colones-seddel for fordi han syntes det var en for stor seddel å veksle inn. Dette er rundt 110 kroner, og vi skulle ha igjen 9.000,-. Med andre ord kostet en tomils tur for fire ca. 11 kroner. Vel ombord er det bare å holde seg fast i svingene. Med laveste gir og ville turtall klarer sjåførene å manøvrere de nokså gamle bussene rundt krappe gatehjørner med tildels bratt stigning.

San Jose, derimot, var ikke spesielt spennende. Det hadde for såvidt guideboka slått fast også, men man håper jo at det bare er fordi forfatterne er så blaserte. Vi fant knapt en eneste utekafé, og det er tydeligvis fast-food-kjedene som gjør det sterkest i denne storbyen. Med søndagsstengte museer var det bare de radikale katolikkene iført gammeldagse kjortler og som med tordenrøst proklamerte at dommedag nærmer seg (regnet jeg med at det var) som gjorde noe inntrykk. Stusselige bygninger fra åttitallet dominerer fullstendig, og design og arkitektur tror jeg er fag som ikke slår an i befolkningen. Siden sentrum bød på så lite spennende tok vi bussen hjem til suburben hvor hotellet ligger. Vel vitende om at de fleste spisestedene i nærheten av større hotellkjeder stort sett er dårlig rip-offs, tok vi sjansen på et italiensk sted. Vi ble ribbet, og fikk det vi selv mener er dårligere enn min egen uinspirerte hverdagsmat. Norske priser og elendig kjøkken, med andre ord.

Dermed har vi bestemt oss for å sette kurs for Playa Samara ved nordvestkysten i morgen ettermiddag. Hvis vi finner ut hvor man kjøper billetter, da. Og hvis det er ledige billetter...